Lange tråder som blir til ting

Sitter ved PCen og ser ut på en solrikdag og masse vind. Egentlig burde jeg gjøre noe helt annet akkurat nå, men det helt andre kan vente en halvtime til. Det blir ikke borte, sjeldent ting bare blir borte i grunn, vel bortsett fra garn. Her i huset har sånne lange tråder en tendens til bli til ting. Strengt talt blir jo ikke garnet borte, men det blir i alle fall til noe nytt og delvis ugjenkjennelig dens opprinnelige form.

Hva hadde vel livet vært uten garn og pinner? De av oss som har strikkingpåhjernen hadde sikkert funnet noe annet som hadde samme terapeutiske virkningen, men jeg kan for øyelikket ikke helt se hva det skulle vært. Denne høsten har strikkepinnene fått trimmet mye. Jeg skryter av at jeg strikker på intuisjon og at jeg "ikke tenker" når jeg strikker. Jeg bruker bambuspinner, og kan nå avkrefte den teorien om at jeg ikke tenker når jeg strikker, mine bambuspinner er nemlig fulle av bitemerker - og de er ikke der fordi jeg utpreget sulten, men fordi jeg har en tendens til å bite på pinnene når jeg tenker. Med andre ord, denne høsten har det vært tenkt mye! Og kanskje er det noe i det de sier om at strikking er matematikk ... om enn kanskje ikke opphøyd i 7 potens.

Ha en fortsatt fin dag :)